– Vibe coding holder for enterprise. Vi har testet det i ett år.

Av Modolf Moen, digitaliserings- og kommunikasjonssjef i Arbeid & Inkludering i NHO Service og Handel.

Dette er første gang en bransjeorganisasjon i Norge bygger en enterprise-plattform med fagfolket som medutviklere.

Diskusjonen om vibe coding handler oftest om frittstående demoer og hobbyprosjekter.

I dag er det mange som får KI til å lage nettsider på hobbybasis.

Det interessante spørsmålet for oss i NHO Service og Handel var derimot om metoden tåler å bli brukt i enterprise-skala, med ekte brukere, ekte data og ekte ansvar?

I Klara.ai-prosjektet har vi testet det i ett år.

Lavkode i praksis

Klara er bygget på Lovable.dev, med Supabase som ryggrad og språkmodeller fra OpenAI og Google.

Lovable er en såkalt «lavkodeplattform», som betyr at du ikke må være ingeniør for å bruke den.

En ny funksjon kan lages og rulles ut til testbrukere på under en uke.

I teknologimiljøet kalles dette nå vibe coding.

Du forklarer KI-en hva du vil ha, KI-en bygger det, og så strammer du inn til det treffer.

Metoden vår er enkel:

1. Brukerne sender inn ønsker og problembeskrivelser fra arbeidshverdagen sin.
2. Prosjektledelsen velger ut det viktigste, omskriver det og bruker det som prompter i Lovable.
3. KI-en bygger funksjonen, brukerne får testet den ut, også starter prosessen på nytt.

For noen høres dette ut som kaos. Vår erfaring er at det er det motsatte.

Når avstanden mellom idé og prototype krymper fra måneder til dager, kan domeneekspertene for første gang diktere både innhold og form på et digitalt verktøy.

På den andre siden av skjermen sitter ikke en konsulent.

Der sitter 350 jobbveiledere fra Fretex Jobb, A2G Gruppen, MjøsAnker, Norasonde og en lang rekke andre Klara-bedrifter og sender inn flere hundretalls tilbakemeldinger.

Hver tilbakemelding er kategorisert, prioritert og satt inn i neste sprint.

Domenekunnskap blir flaskehalsen, ikke teknologien

Den største lærdommen så langt er at når lavkoding krymper utviklingstiden fra måneder til dager, blir det fagkunnskapen, ikke teknologien, som blir både flaskehalsen og differensieringspunktet.

Et eksempel: Det viktigste designvalget i Klara er et personvernvalg, noe jobbveilederne styrer.

Bransjen vår har levd med personopplysninger av den mest sensitive typen i flere tiår. Det er snakk om diagnoser, helseopplysninger, vurderinger av arbeidsevne, sosiale forhold.

Vi kjenner tiltaksforskriften, opplæringsloven, databehandleravtalene med Nav og GDPR fra daglig praksis.

Da vi spurte ressursveilederne hva de ville ha av Klara, var svaret at man ikke skal skape en ny risikoflate.

Resultatet er radikal dataminimering. Kandidater registreres med bare med kandidatnummer. KI-modellene mottar aldri informasjon som kan identifisere personen.

Klara skal ikke brukes til direkte bedriftskontakt i kommuner med under 1 000 innbyggere.

Samskaping i sentrum

Det har kostet oss noe å bygge på denne måten.

Vi har bommet på leveringsdatoer, kassert kode og bygget på nytt. Brukerne har merket at funksjoner endrer seg fra uke til uke, og innspillene deres kommer ikke alltid med i neste versjon, men i versjonen etter.

Men det er også her samskapingen viser sin styrke.

Friksjon er prisen vi betaler for at fagfolket skal forme verktøyet sitt selv. Den prisen er det verdt å betale.

Neste validering: Compass Group og ISS

I vår tar vi neste skritt og setter arbeidsgiversiden av Klara på prøve i den virkelige verden.

Vi går inn i samme samskapingsprosess med Compass Group og ISS som vi har gått gjennom med veilederne det siste året.

To av Norges største arbeidsgivere innenfor servicenæringen skal teste, utfordre og forme Klara fra arbeidsgiverens side.

Bommer vi, hører vi det. Treffer vi, har vi en oppskrift som også kan skaleres, ikke minst til segmentet for små og mellomstore bedrifter hvor et enormt potensial ligger.

Det kan brukes av den lokale frisøren eller entreprenøren som trenger mer arbeidskraft, men ikke har tid eller apparat til en full ansettelsesprosess.

Hva dette betyr for andre

Tradisjonelt anskaffes plattformer i denne størrelsen gjennom store anbud, leveres som ferdige pakker av et konsulentselskap.

Vi har valgt å gå en annen vei, og så langt vi vet er dette første gang en bransjeorganisasjon i Norge bygger en enterprise-plattform på lavkode med fagfolket som medutviklere.

Vibe coding kombinert med strukturert samskaping er ikke en lavbudsjettsversjon av profesjonell programvareutvikling.

Det er en annen modell, og den er mest ideell der domenekunnskapen er stor og avstanden til de tradisjonelle teknologileverandørene har vært enda større.

Til våre 350 medutviklere

Til kollegaene som har stått i dette med oss det siste året ønsker vi å si at Klara ikke er produktet til prosjektledelsen, til styringsgruppen eller til Arbeidsmiljøfondet, selv om det er medlemsbedriftene og fondet som har finansiert reisen.

Den er deres. Når vi nå publiserer det vi har lært, er det fagkunnskapen deres som står modell for hva lavkoding i full skala faktisk kan bli.