Alt om AI i den nasjonale digitaliseringsstrategien

Den nye nasjonale digitaliseringsstrategien setter klare mål for hvordan vi skal utvikle oss frem mot 2030.¹ Regjeringen 1 og Regjeringen 2

Men hva betyr dette for deg og meg?

La oss se nærmere på de viktigste målene og tiltakene.

Offentlig sektor skal bruke AI

Regjeringen vil at offentlige tjenester skal bli mer effektive og brukervennlige i årene som kommer.

AI kan for eksempel bidra til raskere saksbehandling og mer treffsikre helsetjenester.

Men det er ikke bare offentlig sektor som skal satse på AI.

«Næringslivet skal ha gode rammevilkår for å utvikle og bruke KI.»

– Regjeringens digitaliseringsstrategi² Regjeringen

Nasjonal infrastruktur

For at vi skal lykkes med AI-satsingen, trengs det en digital infrastruktur.

Dette innebærer blant annet:

• Tilgang til superdatamaskiner for å trene AI
• Språkmodeller tilpasset norsk og samisk språk
• Tilgang til store mengder kvalitetsdata

Regjeringen har gitt Forskningsrådet i oppdrag å utrede hvor mye regnekraft Norge vil trenge i årene som kommer.

Dette skal sikre at vi har nok kapasitet til å utvikle avanserte AI-løsninger.

Norske språkmodeller

Norge er allerede godt i gang med utviklingen av nasjonale språkmodeller.

NorwAI er et norsk forskningssenter for AI-innovasjon. De har utviklet fire ulike norske generative språkmodeller.

Disse går under navnet NorLLM (Norwegian Large Language Models).

«Det er behov for å etablere (…) språkmodeller som er tilpasset norske og samiske språk og norske samfunnsforhold.»

– Regjeringen

Men NTNU er tydelige på at vi har en stor utfordring: tilgang til datakraft.

Norge mangler per i dag datakraft til å trene og drifte store språkmodeller.³ NTNU

«Norsk offentlig sektor har store mengder data og tekst som kan være nyttig for å trene norske språkmodeller.»

– Regjeringens digitaliseringsstrategi

AI i helsesektoren

Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av AI i helse- og omsorgstjenesten.

Mulige konsekvenser:

• Raskere og mer presis diagnostikk
• Bedre beslutningsstøtte for helsepersonell
• Mer effektiv logistikk og ressursbruk

For at dette skal bli mulig, må det bli enklere for relevante aktører å få tilgang til helsedata.

Regjeringen vil derfor jobbe for bedre og enklere tilgang til helsedata, samtidig som personvernet ivaretas.

Milliardsatsing på AI-forskning

For at Norge skal lykkes med AI-satsingen, trengs det mer kunnskap og kompetanse.

Regjeringen øker derfor bevilgningene til AI-forskning med 200 millioner kroner hvert år de neste fem årene.

Dette kommer i tillegg til de 850 millionene som allerede går til forskning på AI og robotikk gjennom Forskningsrådet.

Satsingen skal bidra til at Norge kan spille en rolle innen AI-utvikling internasjonalt.

Forskningen skal også kobles tett til konkrete anvendelsesområder, slik at den får praktisk betydning.

Sikkerhet i fokus

Regjeringen understreker at Norge skal være i front når det gjelder trygg bruk av AI.

Dette innebærer blant annet:

• Alle statlige virksomheter må følge prinsipper for etisk og ansvarlig AI
• Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) skal videreutvikle sin veiledning om etisk bruk av AI⁴ Digdir
• Norge skal delta aktivt i internasjonalt arbeid om AI-lover

Regjeringen vil også jobbe for at EUs nye AI-lov (AI Act) blir innlemmet i EØS-avtalen.

Hva betyr dette for deg?

Møtet med det offentlige kan bli enklere og mer effektivt i årene som kommer.

AI kan bidra til raskere saksbehandling, mer treffsikre tjenester og bedre ressursbruk.

I helsevesenet kan AI føre til raskere og mer presis diagnostikk, kortere ventetider og bedre oppfølging.

Eksempelvis kan AI gi raskere røntgensvar på sykehus.

Et testprosjekt i Ahus har som mål at pasienter skal få svar på røntgenbilder i løpet av to minutter.⁵ Glomdalen

Regjeringen vil også legge til rette for at norske bedrifter kan utvikle og ta i bruk AI-løsninger.

For næringslivet vil det skapes nye muligheter for innovasjon og verdiskaping.

Nå starter jobben med å omsette strategi til praksis.

Les mer om norsk AI.