Bildet over er laget med Midjourney.
Artikkelen er informativ. Den gir ikke juridiske råd.
Hvem har opphavsretten til AI-innhold?
Eierskap og opphavsrett er en pågående diskusjon blant de som bruker skapende kunstig intelligens.
Da snakker vi om AI-verktøy som ChatGPT, Midjourney, DALL-E, og så videre.
Noen hevder at den som utvikler AI-modellen bør anses som opphavsperson.
Men hva skjer hvis AI trenes opp på vernede verk?
Andre mener at den som instruerer AI-en til å lage innholdet, bør regnes som skaper.
Men holder det virkelig å skrive inn en liten instruks for å få opphavsrett?
Noen sier at maskinen bør ha opphavsrett til det de lager.
Men kan AI ha samme rettigheter som mennesker?
Og til sist er det noen som sier at ingen har opphavsrett til AI-produsert innhold.
Hvem har rett?
Krav til en original og skapende innsats
Selv om et menneske har bidratt til et AI-verk, vil omfanget av bidraget påvirke hvem som “eier” innholdet.
«For at noe skal regnes som åndsverk må det være resultat av en original, skapende innsats.»
– SNL1 SNL: Opphavsrett
Hvis et menneske kun har skrevet inn noen nøkkelord til AI-en, er det usannsynlig at dette vil gi opphavsrett.
Men desto mer en person redigerer eller bearbeider det AI-genererte innholdet, desto sterkere vil kravet på eierskap være.
«[Det kreves trolig] en god del menneskelig påvirkning, før innhold skapt ved hjelp av AI kan nyte vern etter gjeldende norsk rett.»
– Advokat Tove Øymo og Advokatfullmektig Oda Grøner2 Advokatbladet
Du må derfor kunne bevise at bidraget ditt var vesentlig og ikke bare overfladisk.
Åndsverkloven og norsk rett
Den norske åndsverkloven sier at bare mennesker kan ha opphavsrett.3 Lov om opphavsrett til åndsverk §11
Det samme budskapet støttes av følgende kilder:
- Den norske opphavsrettsorganisasjonen BONO.4 BONO
- Patentstyret.5 Patentstyret
- Advokatfullmektig Silje Strandengen.6 NRK
- Advokat Tove Øymo og Advokatfullmektig Oda Grøner.7 Advokatbladet
«Det er høyst tvilsomt om verk skapt av maskiner alene nyter opphavsrettsbeskyttelse etter gjeldende rett. I alle tilfelle er maskiner ikke rettssubjekter som kan være innehaver av noen opphavsrett.»
– Advokat Tove Øymo og Advokatfullmektig Oda Grøner8 Advokatbladet
Maskiner kan dermed ikke ha opphavsrett, fordi de ikke er levende eller er rettssubjekter.
Søksmål om AI-opphavsrett
AI og opphavsrett har blitt prøvd i flere utenlandske rettsvesen. I hovedsak har kampene utspilt seg i USA:
I august 2023 avviste en amerikansk dommer et søksmål om AI-opphavsrett. Dommeren sa at AI-kunst ikke beskyttes av opphavsrett.9 Hollywood Reporter
I februar og september 2023 sa det amerikanske kontoret for opphavsrett at AI-bilder ikke beskyttes av opphavsrett.10 Reuters (februar) og Reuters (september)
Les mer: Hvem eier AI-bilder? Juridiske og etiske hensyn
I desember 2023 ble ikke AI-en «DABUS» anerkjent som oppfinner i en patentrettssak. Storbritannias høyesterett sa at en oppfinner må være et menneske eller selskap.11 Reuters
Dermed opprettholdes rettspraksisen om at maskiner ikke kan få eller gi opphavsrett.
Les brukervilkårene nøye
Det anbefales å lese brukervilkårene til AI-verktøyene du bruker (EULA).
Der står det hva selskapene kan gjøre med informasjonen du legger inn (input) og det du får ut av AI-en (output).
I de fleste tilfeller gir AI-selskapene seg selv retten til å bruke alt du legger inn og får ut.
Du burde også se etter om selskapene tilbyr rettsvern i tvistesaker.
OpenAI sine brukervilkår
Dette står i OpenAI sine brukervilkår (ChatGPT og DALL-E):
«We may use Content from Services (…) to help develop and improve our Services.» – OpenAI12 OpenAI sine brukervilkår
Midjourney sine brukervilkår
Dette står i bildegeneratoren Midjourney sine brukervilkår:
«By using the Services, You grant to Midjourney [the right to] publicly display, publicly perform, sublicense, and distribute text, and image prompts You input into the Services, or Assets produced by the service (…)» – Midjourney13 Midjourney
Rett til å bruke AI-innhold kommersielt
Det kan virke selvmotsigende, men både OpenAI og Midjourney sier at du “eier” innholdet du lager med tjenestene.14 OpenAI og Midjourney
Samtidig har rettsvesenet sagt at innholdet ikke har opphavsrett.
Dette er en uavklart forvirring.
Det viktigste er å finne ut om du har rett til å bruke innholdet kommersielt. OpenAI sier faktisk at du kan selge bildene du lager i DALL-E.15 OpenAI
Men da må vi skille mellom rett til kommersiell bruk og opphavsrett. Førstnevnte gir ikke nødvendigvis sistnevnte.
Selv om selskapene sier at du eier innholdet, vil ikke det nødvendigvis gjelde i retten.
Uten opphavsrett er det ingen garanti for at du eller bedriften din kan kreve enerett på innholdet. Da kan i teorien andre gjenbruke eller låne det.
AI trenes opp på vernede verk
Det er flere pågående rettssaker mot OpenAI, Meta, Midjourney og Microsoft fordi deres AI-er er trent på vernede verk (bøker, bilder, osv.)16 Reuters og Hollywood Reporter
Mot slutten av 2023 saksøkte New York Times OpenAI og Microsoft for milliarder av dollar. Årsaken er at ChatGPT er trent opp på millioner av avisens artikler. AI-en kan gjengi artiklene ordrett.17 New York Times
Tidligere i 2023 saksøkte Game of Thrones-forfatteren George R.R. Martin og 16 andre forfattere OpenAI for brudd på opphavsretten.18 Author’s Guild.
Det gjelder også norske bøker av norske forfattere, som er matet inn i ChatGPT.
VG har skrevet en sak om at minst 41 norske forfattere er påvirket av at piratkopierte bøker brukes til å trene opp AI.19 VG
Men er det egentlig ulovlig å skape noe nytt basert på vernede verk?
Dette sier åndsverkloven:
«Opphavsrett er ikke til hinder for at det skapes nye og selvstendige verk gjennom å benytte eksisterende verk.» – Åndsverkloven §620 Lov om opphavsrett til åndsverk §6
Så det er lov å bearbeide verk som er beskyttet av opphavsrett.
Nøkkelordet er at det originale verket må bearbeides.
Samtidig er det svært problematisk at AI mates med vernede verk i stor skala. Men det finnes måter å løse det på…
Løsningen: tren AI på lovlig innhold
Nå har flere selskaper opprettet samarbeidsavtaler for å trene opp AI på en lovlig måte.
Et eksempel er Shutterstock og DALL-E. Bildegeneratoren til OpenAI skal bli trent opp på Shutterstock-bilder som er eid av Shutterstock.21 Shutterstock
Getty Images er frempå når det gjelder AI som ikke bryter opphavsrett. De lanserte nylig en kommersiell AI-tjeneste for bilder.
Tjenesten lar brukere lage bilder ved hjelp av kunstig intelligens. Bildene er lisensiert av Getty Images og kan brukes kommersielt.22 Getty Images.
De har også startet et samarbeid med Runway om å lage en videogenerator for bedrifter.
AI-verktøyet skal kombinere Runways videoteknologi med Getty Image sitt innholdsbibliotek. Kommersielle rettigheter vil gis til bedriftene.23 RunwayML
Anbefalinger
Jeg anbefaler å gjøre en risikoanalyse før du/dere tar i bruk AI-verktøy.
Vurder følgende:
- Hva står i brukervilkårene?
- Trenger du/dere full kontroll over og opphavsrett til innholdet?
- Kan AI-selskapet bak AI-verktøyet bruke innholdet?
- Er AI-verktøyet trent på vernede verk?
- Tilbyr selskapet rettslig beskyttelse i tilfelle det blir tvister?
- Hva er risikoen for at du bryter opphavsretten til andre ved å bruke AI-en?
Alt dette må man tenke på før man tar i bruk AI kommersielt.
Det er fint at du har kommet til slutten av denne saken. Det betyr at du bryr deg om å være ærlig og rederlig.
Lykke til videre!
