Bildet er laget av AIavisen med ChatGPT sin bildegenerator, DALL-E 3.
Sammendrag: Hvem eier AI-bilder?
- Det pågår en debatt om hvem det er som eier AI-bilder.
- Ifølge åndsverkloven kan kun mennesker ha opphavsrett.
- Siden bildegeneratorer er maskiner, gir de ikke opphavsrett.
- Flere tjenester lar deg bruke AI-bildene kommersielt.
- Selskapene bak bildegeneratorene får også rettigheter til å bruke bildene du lager.
- Bildegeneratorer er trent opp på ekte kunstverk og bilder.
- Kunstnere har saksøkt AI-selskaper, men har ikke vunnet frem i retten.
Denne artikkelen er ment å være informativ. Den gir ikke juridiske råd.
Hva er en bildegenerator?
En bildegenerator er en app som lager bilder ved hjelp av kunstig intelligens.
Bildegeneratorer som DALL-E, Midjourney og Stable Diffusion lar oss skape bilder og kunstverk som aldri er blitt laget før.
Det eneste du trenger å gjøre er å spørre AI-en om å lage det du vil ha.
Slik ser det ut når du bruker DALL-E 3 (innebygd i ChatGPT):
Les guiden: Slik lager du bilder med ChatGPT.
Hvordan bildegeneratorer er trent opp
Bildegeneratorene bruker kunstig intelligens for å lære hvordan de skal lage bilder. AI-en trenes opp på millioner av bilder. Hvert bilde har også en tekst som beskriver bildet.
På denne måten lærer AI-en å forstå sammenhengen mellom bilder og ord.
Problemet er at flere bildegeneratorer er trent på bilder fra internett, sosiale medier og nettsider. Mange av disse bildene er opphavsrettsbeskyttet. Likevel er de brukt uten opphavspersonenes samtykke.
Opphavsrett og bildegeneratorer
Manglende åpenhet om bildegeneratorer
Selskapene bak bildegeneratorene er lite transparente om hvordan de trener opp modellene sine.
Dette betyr at vi ikke vet hvor mye opphavsrettsbeskyttet innhold de har brukt.
Mangel på åpenhet gjør det vanskelig å ansvarliggjøre AI-selskapene.
Og det fører til en rekke etiske utfordringer om hvordan teknologien utvikles, og hva det gjør med menneskelig kreativitet.
Risiko for krenkelse av opphavsrett
Når opphavsrettsbeskyttede verk brukes i bildegeneratorer, har vi et problem.
For eksempel kan elementer fra gamle bilder dukke opp i nye bilder laget av AI. Selv om bildet er nytt, kan det argumenteres for at det bryter opphavsretten.
Samtidig sier åndsverkloven at det er lov å bearbeide kunstneriske verk for å skape nye verk.1 Lov om opphavsrett til åndsverk §6
Så hvem har rett?
Dette spørsmålet er blitt og blir utkjempet i det amerikanske rettsvesenet.
Flere søksmål er allerede reist av kunstnere som mener verkene deres er brukt til å trene opp AI.2 AP News.
De hevder AI-selskapene bryter opphavsretten og at de burde fått kompensasjon.
Dette skjedde i et av søksmålene om opphavsrett:
I oktober 2023 avviste en amerikansk dommer deler av et opphavsrettskrav mot Midjourney og Stable Diffusion. Kunstnere saksøkte for ulovlig bruk av bilder til å trene AI-ene. De må nå bevise at verkene deres ble brukt i å trene opp AI-systemene.3 Reuters og Hollywood Reporter.
Vi får se hvordan denne saken utvikler seg. Per dags dato er det ingen lov eller rettsavgjørelse som sier at bildegeneratorer er ulovlige.
AI-genererte bilder er ikke beskyttet av opphavsrett
Bare mennesker kan ha opphavsrett, ikke maskiner
Ifølge åndsverkloven kan kun mennesker ha opphavsrett. Ikke maskiner.
Det står ikke eksplisitt i åndsverkloven at verket må være skapt av en person. Men, hvis vi ser på vernetiden for åndsverk, så er den basert på opphaverens levetid og dødsår.
For at opphavsretten skal gjelde må altså opphaveren ha levd og dødd.
Dette understrekes også av BONO (den norske opphavsrettsorganisasjonen for de som skaper visuelle verk). De sier at opphavsrett bare kan «oppstå hos en fysisk person».4 https://www.bono.no/sprsml-og-svar
Argumentet understøttes ytterligere av Silje Strandengen, advokatfullmektig hos CMS Kluge Advokatfirma.
I et intervju med NRK sier hun at AI ikke anses som opphavspersoner, siden de er maskiner.5 NRK
«Den europeiske opphavsretten stiller krav om at vernede verk må være menneskeskapt.»
– Advokatfullmektig Silje Strandengen i NRK-intervju6 NRK
Dette sier en amerikansk dom om opphavsretten til AI-bilder:
I august 2023 avviste en amerikansk dommer et søksmål om opphavsrett til kunst som er skapt av AI.
Dermed opprettholdes rettspraksisen om at mennesker må være involverte om de skal ha opphavsrett til kunst.7 Hollywood Reporter.
Alle pilene peker på at maskiner og AI ikke kan ha opphavsrett, siden de ikke regnes som fysiske personer.
Kunstig kunst har ingen eiere, kan man si.
Hvem kan bruke AI-bildene du lager?
Visste du at selskapene bak bildegeneratorene kan bruke bildene du lager?
I vilkårene står det ofte at du eier de genererte bildene. Samtidig forbeholder AI-selskapene retten til å bruke bildene dine.
Selskapene kan bruke bildene til å:
- Trene AI-modeller
- Vises frem (se Midjourney sin showcase)
- Forbedre AI-tjenester8 https://openai.com/policies/terms-of-use
Dette står i bildetjenestene sine brukervilkår:
Vilkårene kan endres når som helst, og gir lite beskyttelse.
Kort sagt betyr dette at AI-tjenester som Midjourney kan bruke bildene dine slik de vil. Og siden AI-bilder ikke gir opphavsrett, kan i teorien andre bruke bildene dine også.
Har du lov til å bruke AI-bildene kommersielt?
De fleste AI-tjenestene lar deg bruke AI-bilder kommersielt.
Et unntak er Adobe Firefly som sier at AI-bilder er til personlig bruk, så lenge tjenesten er i beta. Dette vil sannsynligvis endre seg i fremtiden.
Dette står i bildetjenestene sine brukervilkår:
Sitater fra åndsverkloven
Her er noen sitater som kan være nyttige. De er hentet fra åndsverkloven.
Rett til å bearbeide eksisterende åndsverk:
«Den som oversetter eller på annen måte bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det i strid med opphavsretten til originalverket. Opphavsrett er ikke til hinder for at det skapes nye og selvstendige verk gjennom å benytte eksisterende verk.»18 Lov om opphavsrett til åndsverk §6
Skapende innsats
«Verket må være resultat av en skapende innsats fra opphaveren for å være vernet»19 Lov om opphavsrett til åndsverk §1
En notis om norsk rett
Kunstig intelligens og opphavsrett har enda ikke blitt prøvd i det norske rettsvesenet. Derfor er det fortsatt en rekke spørsmål om hvordan dette vil utvikle seg.
Vi vil derfor oppdatere denne artikkelen når relevant informasjon kommer.
Vi anbefaler også å gjøre en risikoanalyse før du tar i bruk AI-verktøy som bildegeneratorer.