Det siste året har mye skjedd på teknologifronten. Spesielt innenfor muligheten til å få kodehjelp slik at du kan lage akkurat den appen, nettsiden eller det spillet du vil ha.
Jeg har gått fra å ikke kunne noe om koding, til å ha laget et titalls produkter. Det kaller jeg på godt norsk en real game changer.
Det er selvsagt en læringskurve i dette arbeidet, men den er langt enklere enn man skulle tro.
Kenneth Bareksten
Lektor, skribentKenneth er lektor ved Engebråten skole i Oslo. Mastergrad fra Universitetet i Oslo med en videreutdanning i spesialpedagogikk. Driver nettstedet Lærerliv og har skrevet to bøker.
Teknologiske gjennombrudd
Mai 2020 slapp OpenAI GPT-3. Den var trent opp på Wikipedia og ulike tekstdatabaser og bøker. Den genererte bare neste ord i en setning, en ren «tokenmaskin». Samtidig ønsket de å benytte teknologien på kode.
Året etter lanserte de et verktøy som evaluerte kode (HumanEval) sammen med en modell trent på kode kalt «Codex».
HumanEvals evaluering besto av 164 ulike problemer innen koding, og hvor mange av disse modellene kan løse, avgjør hvor høy skår den får. I starten fikk Codex 28 prosent riktig, mens GPT-3 fikk null. Det ble likevel et gjennombrudd og resten er historie.
Nå er modellene i stor grad selvdrevne, såkalt agentiske.
Det betyr at de ikke bare gir deg et forslag til hvordan koden din skal være, men den utfører hele oppgaver alene.
I praksis bygger de nå komplette programmer fra prompt til app, kjører tester underveis og løser eventuelle konflikter før den blir rullet ut til publikum.
Appene jeg har laget
Jeg har laget mange programmer med KI-assistert hjelp.
I starten ble det mye tullball fordi jeg var en nybegynner, men etter åtte måneder har jeg lært meg det grunnleggende. Både ved å følge med på assistenten og å ta korte kurs på nett.
Her er noen av programmene jeg har laget:
Interaktiv KI-forordning
Prøv appen ➜
Stedskart – Ditt sted, din kunst
Du velger sted, uttrykk og stil, og får et visuelt pent og rent kart.
Prøv appen ➜
Vibe Code generator
Prøv appen ➜
Jeg jobber på en avdeling med autistiske elever, og har blant annet laget tilpassede apper for å hjelpe dem med klokka, kommunisere uten et språk og mattespill med flytema.
Jeg har også fått god oversikt over GitHub. Det er en plattform hvor du kan samarbeide om å utvikle apper og programmer.1 GitHub
Fra prompt til app
Hvordan lager man en app, egentlig?
Det første jeg tenker på er målgruppe. Hvem skal bruke den: kun jeg, elevene mine, kolleger eller offentlig for alle?
Jeg søker deretter etter andre apper som ligner for å se hvilke funksjoner som kan være aktuelt å ha med. Etter det sparrer jeg med en språkmodell, undersøker fordeler og ulemper, personvernsutfordringer og etiske problemstillinger.
Kartappen jeg lagde selv
Sånn var det også med Stedskart: Ditt sted, din kunst.
Det er en app som lager høyoppløselig plakater av hvilket som helst sted du ønsker.
Du kan justere på farger og stil, og legge til symboler og tekst på kartet.
Det er mange god apper der ute som lager plakater av kart. De fleste av dem koster penger.
Mitt mål er ofte å lage gratis produkter med åpen kildekode. Jeg har en dagjobb, og har det greit med den, så kodeprosjektene mine er et overskuddsinitiativ.
I tillegg lærer jeg noe selv, det er kanskje det som er mest morsomt.
Utviklingen av Stedskart
I dette prosjektet brukte jeg både Claude Code og VS Code. Siden jeg har lærerlisens på proversjon av Github Copilot i VSC med mye gratis datakraft, liker jeg å benytte med av det.
Da prosjektet fikk en enkel kodebase, med en rudimentær index.html (kode som viser nettsiden visuelt) og de nødvendige tilleggsfilene, startet jeg samtalene med KI-assistenten.
Underveis i prosjektet er det som i all interaksjon med en språkmodell. Du spør, mer om endringer, er misfornøyd, går tilbake og prøver ut lokalt.
Å jobbe lokalt er ofte lurt før du ruller ut. Da åpner du det som kalles en local host, som er en nettside kun i din nettleser, og der kan du prøve ut funksjonalitet og undersøke det visuelle.
I kodeverden heter det UX (user experience) og UI (user interface).
Når du er fornøyd, så kan du lansere appen din. Github har en egen hostingtjeneste (Github Pages) som gjør koden om til en nettside. Denne er gratis, men du kan ikke ha veldig avanserte nettsider. Vanlig bruksområde er små nettsider og demoer. Her legger du ikke inn hemmelige nøkler og annet konfidensielt.
Hva er GitHub? 💡
Det kan enkelt leses nå man inspirerer nettsiden med det som kalles Dev Tools. Har du en mer avansert app med integrasjon til KI, bør du bruke en hostingtjeneste (webhotell) der koden din oppbevares i beskyttet database hos tjenesten.
Saken fortsetter under bildet.
Helt til slutt. Det handler om å leke seg fram til et produkt du er fornøyd med. Med GitHub kan du alltid endre tilbake til tidligere versjoner hvis du gjør en bommert. Underveis lærer du noe, og det er morsomt, lærerikt og nyttig.
Begreper og forklaringer verdt å kunne
API (Application Programming Interface):
Et grensesnitt som gjør at to programmer kan snakke sammen, for eksempel mellom en blogg og en språkmodell.
API-nøkkel:
En personlig kode som gir tilgang til en tjeneste via API. Den må beskyttes slik at ikke andre får bruke eller misbruke din tilgang.
Backend:
Koden som kjører i bakgrunnen, styrer logikken og kobler til databaser.
Caching:
Midlertidig lagring av data for raskere tilgang neste gang du spør om det samme.
Canvas-funksjonen:
Et teststed i språkmodeller til å strukturere, kode og teste ideer direkte i et lerret.
Chunk-størrelse:
Hvor store tekstbiter som lages ved embeddings, avgjør hvor presist søketreffet blir.
Datakorpus:
Store mengder tekst som språkmodeller er trent på.
Embeddings:
Tallrepresentasjoner av tekst som gjør det mulig å søke og koble spørsmål til relevante avsnitt.
Fallback:
Når en løsning går videre til et alternativ, for eksempel at boten søker på web hvis databasen ikke gir gode nok treff.
Frontend:
Den synlige delen av en app eller nettside som brukeren ser og bruker.
GitHub:
Nettsted for å lagre kode, samarbeide og bruke verktøy som GitHub Copilot.
GitHub Copilot:
KI-assistent som foreslår og skriver kode direkte i editoren.
GitHub Pages:
Funksjon for å publisere enkle nettsider gratis rett fra et GitHub-repo.
Google Colab:
Tjeneste for å skrive og kjøre Python-kode rett i nettleseren, ofte brukt til dataanalyse og maskinlæring.
HTML:
Kodespråket som strukturerer innholdet på nettsider.
JSON:
Et lettvektsformat for utveksling av data mellom systemer, ofte brukt i webutvikling.
PHP-handler:
Lite program på serversiden som tar imot forespørsler og sender svar tilbake.
PWA (Progressive Web App):
En type app som ser ut og oppfører seg som en mobilapp, men som kan lages som en vanlig nettside.
RAG (Retrieval-Augmented Generation):
Teknikk der en språkmodell henter relevant informasjon fra en database før den skriver svaret.
Repository:
Lagringssted for kodeprosjekter i GitHub, der alle endringer versjoneres.
Staging:
Testområde der man prøver ut nye funksjoner før de legges ut på hovedsiden.
Supabase:
Plattform som gir database, innlogging og lagring til apper uten at du må sette opp servere selv.
Systemledetekst:
En instruksjon som gis til en språkmodell før brukeren stiller spørsmål, og som styrer hvordan modellen skal svare.
Token:
Minste enhet en språkmodell teller når den prosesserer tekst. Ett token tilsvarer omtrent ett ord eller en del av et ord.
Vektor/vektorisering:
En matematisk representasjon av tekst eller data som lister med tall. Brukes til å sammenligne meningsinnhold og gjøre søk mer presist.
Vibe code:
Skape apper, spill eller nettsider uten å kunne kode, ved hjelp av språkmodeller som skriver koden for deg.
Visual Studio Code (VS Code):
Populær kodeeditor som fungerer for mange språk og kan utvides med egne tillegg.
