Mitt første halvmaraton med KI som løpecoach

Jeg gikk fra å knapt kunne jogge 100 meter etter en kneoperasjon til å løpe halvmaraton. KI coachet meg underveis.

Halvmaraton med KI

Skrevet av Aleksander Skretteberg. Foto: Privat

Sammendrag

◆ Jeg meldte meg på 3-sjøersløpet i Stavanger og brukte Microsoft Copilot som løpecoach.
◆ Copilot lagde et treningsprogram med gradvis progresjon, restitusjon og nedtrapping før løpet.
◆ Halvmaratonet ble gjennomført smertefritt.

Microsoft Copilot som løpecoach

Som blivende trebarnsfar med nært forestående fødsel tilbrakte jeg langt mer tid hjemme enn før. Tid til hobbyer kom sent på kvelden og før resten av familien sto opp om morgenen.

Jeg hadde aldri trent til et løp før, og KI senket terskelen med tilpassede treningsøkter, løpsstrategi og ernæringsråd.

Og med sommeren på hell, satt jeg hjemme på sofaen i blekt lys fra en PC-skjerm. Jeg kjedet meg og lette etter en utfordring. Der og da virket det som en god idé å melde meg på 3-sjøersløpet, et halvmaraton i Stavanger.

Uvitende om hvordan jeg skulle ta fatt på den nye hobbyen, føltes det naturlig å gå til nettopp KI.

Gode forutsetninger for å fullføre

Etter en enkel instruks fikk CoPilot meg til å fylle ut et skjema om fysisk form og målsettinger. Løpeturene fra hytta i sommer fikk duge som data. Responsen virket mistenkelig positiv.

Basert på å løpe fem km på 28 minutter og jogge elleve km sammenhengende, meldte maskinen om gode forutsetninger for å fullføre et halvmaraton så snart som ti uker senere.

Fotograf Vegard Hansen fra Stavanger Aftenblad
Foto fra halvmaratonet. Fotograf: Vegard Hanssen / Stavanger Aftenblad.1 Bildet er delt med godkjenning fra fotograf og Stavanger Aftenblad.

Bleieskift på krykker?

Ifølge Nemus skader rundt 40 % av løpere på mosjonistnivå seg i løpet av et år.2 Nemus

De vanligste skadene er blant andre løperkne, plantar fascitt og tretthetsbrudd, som alle er smertefulle og kan kreve langvarig behandling og avlasting.3 Skadefri

I en artikkel i Nettavisen fra mai i år ble hovedårsaken til løperelaterte skader trukket frem. Norske mosjonister melder seg på løp, øker treningsmengden for raskt og går på en smell. Det ville neppe falle i god jord på hjemmebane.4 Nettavisen

Forskningen på KI så oppmuntrende ut

En studie fra Stanford viste «promising evidence» for at et KI-system kunne opptre støttende, tilretteleggende og ikke-dømmende, og fylle mange av funksjonene til en trener.5 Stanford

Det kunne foreslå treningsøkter, overvåke progresjon og motivere.

En annen studie viste at chatbotter kunne endre adferd og øke fysisk aktivitet i befolkningen. En tredje studie fra 2026 viste at en KI-chatbot kunne redusere skaderisikoen ved å gjenkjenne aktivitetsnivå og tilpasse belastningen.

Disse studiene vekket stor nok tillit til å prøve maskinens oppskrift.

De første tre ukene skulle distanse og intensitet gradvis trappes opp:

  1. Mellom langtur og terskeløkt foreskrev CoPilot en rolig tur imellom for å restituere.
  2. Så skulle aktiviteten trappes ned i en uke for å absorbere treningseffekten og gjøre beina klare til tre nye uker.
  3. Til slutt gjaldt det å trappe ned igjen for å stille uthvilt og motivert på startstreken.

Det kinesiske rommet

I 1980 ble filosofen John Searles tankeeksperiment «Det kinesiske rommet» berømt. Det brukes i dag for å diskutere om datamaskiner kan forstå språk…

Metoden min for å tilpasse instrukser

Først ba jeg CoPilot foreslå en instruks. Da jeg fant et fornuftig alternativ, matet jeg inn løpeturene fra RunKeeper. Assistenten bygget et program. Hver gjennomførte økt ble til nye data, og programmet ble oppdatert fortløpende.

Jeg la inn kommentarer om hvor anstrengende turen føltes, og hvor langt jeg hadde løpt før beina føltes tunge. Hvis jeg ikke fulgte programmet, fikk jeg tilbakemelding på potensielle følger.

For eksempel matet jeg inn signaler som at det føltes som anbefalt fart var for lett i begynnelsen. Da kom klar tilbakemelding om å sakke tempoet med begrunnelse om at en rolig start vil lønne seg senere.

KI som lopecoach Sverd i fjell
Turstien langs Stavangers ikoniske Sverd i fjell i solnedgang er utmerket til langturer. Foto: Privat.

Irritasjonsmomenter

De første ukene føltes som et slit, og som om det ikke var nok å trø langs asfalten i flere timer hver uke, fikk jeg også kjenne på et nytt moment ved å løpe langt, nemlig gnissende lår.

I tillegg kom vestlandshøsten sigende inn. En søndagskveld i oktober skulle jeg løpe to timer i frisk bris og sidelengs regn, helst i motvind.

Takket være løpebølgen hadde assistenten tilgang til rikelig med data om frysende løpere med irriterte lår.

Den fant omfattende prosedyrer for å ta hånd om plagene, sjekket lokal værmelding og anbefalte bekledning og smøring før de neste treningsturene.

Halvmaraton med KI som lopecoach Host 1
Flotte høstfarger på terskeløkt langs jordene på Jåttå, på vei hjem fra kontoret. Foto: Privat.

Første nedtrapping var en suksess

Etter første nedtrapping opplevde jeg også et gjennombrudd i løpsopplevelsen.

Selv om turene ble lengre, følte jeg meg som en gjenoppbygd Robocop etter fjorårets kneskade. Beina gikk lettere, og jeg fant en rytme i løpingen.

Assistentens planlegging og analyse hjalp til å løfte blikket og få mer ut av turene. Slitet ble erstattet av ro i sinnet og noen timers egentid. Assistenten så ut til å gjøre nytte for seg.

Et ekko over Atlanteren

Kanadieren Marshall McLuhan (1911-1980) så på teknologien som et medie for samfunnsendring…

På kveldstur langs rogalandskysten slo det meg hva McLuhan hadde beskrevet på andre siden av Atlanterhavet for mange tiår siden.

Ved hjelp av et signal fra telefonen kunne en enkel instruks bli testet opp mot all kunnskap KI-assistenten fikk tilgang til, og en nybakt trebarnsfar fikk luftet vettet uten å skape ulidelig frustrasjon for den bedre halvdelen hjemme.

I denne flyttilstanden merket jeg også hvordan andre teknologier la til rette. Belysning av løpestier og ruter gjorde trening mulig i mørket. Funksjonelle klær gjorde det mulig å løpe i surt høstvær.

Sosiale medier gjorde oppmerksom på løpet, og norsk kultur for gåturer, sykling og joggeturer førte til både interessante og lett tilgjengelige ruter uten å bruke tid på logistikk.

Formen fortsatte å bli bedre. Midt i oktober løp jeg dobbelt så mange kilometer per uke som i august, og bein og hode føltes bedre både under løpingen og neste dag. Jeg begynte å føle meg klar for å måle krefter med “kanskje årets kjekkeste løp”. Tre uker gjenstod til løpet, og 16-17 kilometer føltes nå som en komfortabel distanse. Ifølge assistenten gjenstod én ukes trening, så skulle innsatsen legges i å trappe ned aktiviteten, holde kroppen i bevegelse og samle krefter.

70-80 % sjanse

Siden jeg lagde assistenten, hadde taktikken for selve løpet stått uendret. Dette måtte forklares. Var ti måneder nok til å gå fra null til 21 kilometer?

Assistenten sa at sjansen for å klare tiden jeg ønsket, var rundt 70-80 % – akkurat lav nok sannlighet til at det ble spennende. Samtidig hadde jeg aldri løpt så langt før, og ønsket å løpe kontrollert fremfor å risikere den store sprekken.

Assistenten visste råd for dette også. Etter et langt resonnement, ga den et sett med mellomtider, og beskrev signaler kroppen kunne sende om at jeg var på kurs rett mot veggen.

Slik kunne jeg unngå å bli revet med av konkurranseeffekten og brenne kruttet for tidlig.

Løpsdagen

Forholdene på løpsdagen var perfekte. Under den lave novembersola vrimlet tusenvis av deltakere utenfor den 5000 kvadratmeter store hallen. Jeg tok meg god tid til å hente startnummer, skifte og nippe litt hjemmelaget sportsdrikk.

Aleksander Skretteberg loper halvmaraton med KI
Foto: Privat

Mens speaker intervjuet idrettskjendiser og politikere som ventet på startstreken, kjente jeg at nervøsiteten som hadde ulmet i kroppen hele formiddagen, omsider ble forløst til fokus og energi etter en lett oppvarming.

Strategien fra assistenten hadde vært en del av langturene i oppkjøringa. Ikke bli fristet til å følge raske løpere tidlig, og hold igjen de første fem kilometerne. Den siste uka hadde øktene vært lette, og assistenten informerte om at konkurranseeffekten kom til å gi ekstra energi.

Jeg fant en naturlig rytme som føltes holdbar. Etter en drøy halvtime under høstkledde trær passerte pulja fem kilometer, betydelig tidligere enn KI hadde beregnet. Tempoet og belastningen virket rett, men elleve kilometer gjenstod til den berømte veggen ventet dem som presset for hardt tidlig i løpet.

Negativ splitt og ernæring

Selv om et halvmaraton er overkommelig for de fleste aktive løpere, krever distansen at du er disiplinert og disponerer kreftene fornuftig. Du må også spise og drikke underveis. Hvis ikke risikerer du at kreftene ebber ut sakte, men sikkert. Du merker at beina jobber hardere. Pulsen øker, men tempoet daler.

Gjennom iherdig innsats nærmer du deg mål, men hvis du havner i dette sporet, er faren stor for et dramatisk fall i energi rundt 16-18 kilometer. Du møter en usynlig vegg, og hvis du presser for hardt, risikerer du kollaps, rabdomyolyse og blodtrykksfall.

KI-assistenten hadde lagt dette inn i treningen. For å disponere kreftene la den også inn en såkalt negativ splitt, hvor den delte inn løpet i seksjoner med økende tempo.

Som ernæring anbefalte den oppskrift til gel med banan, presset appelsin og lønnesirup. Jeg fikk også en plan for når næringen skulle inntas. Det er også viktig å tilvenne magen å få inn mat mens du løper, noe som også sto i programmet.

Etter rundt 16 kilometer hadde pulja rundt fartsholderen tynnet seg ut betydelig. Da vi nærmet oss 18, var planen å tilpasse avslutningen etter energinivå. Jeg takket fartsholderen for følget og fant en naturlig høyere takt mot mål. Etter nesten to timer med KI-generert strategi, lot jeg beina gå i fri flyt. Rundt neste sving sto de to eldste barna mine langs løypa og heiet meg videre.

Sluttiden ble 2:20.

Halvmaraton med KI var en god opplevelse

Det var overraskende morsomt, og løpet gikk smertefritt.

Arrangøren, deltakerne, frivillige og publikum som stilte opp langs løypa, laget en fantastisk ramme.

I ettertid er det mulig at strategien var for forsiktig lagt opp, og jeg kunne nok ha fulgt et høyere tempo fra start, men som en første gjennomføring lever jeg fint med resultatet.

Mitt inntrykk er at KI-assistenten regulerte en fornuftig belastning i opptreningen, hjalp til å sette forventninger og la en plan som var mulig å forstå og sette ut i praksis i løpet.

Skroll til toppen