Foto: UiS / Morten Berentsen
Hva er Stavanger AI Lab?
Stavanger AI Lab er universitetets satsing på forskning, utdanning og nyskaping innen kunstig intelligens.1 UiS #1
De forsker blant annet på AI i helse og i roboter.
Eksempelvis utvikler de teknologi som analyserer nødsamtaler.2 UiS #2
«Systemet tolker pasientens symptomer, og gir medisinske råd basert på protokollen operatørene bruker.»
– Øyvind Meinich-Bache, førsteamanuensis II ved UiS og seniorforsker ved Laerdal Medical.
Fakta om SAIL 💡
– Rundt 100 forskere
– 18 forskningsgrupper
– Fagfelt: helse, IT, energi, juss, læring, kybernetikk, språk og samfunn
Hvem står bak laben?
Tom Ryen grunnla forskningslaben. Han er instituttleder ved Institutt for data- og elektroteknologi.3 Ansattside
Laben ledes av Alvaro Fernandez Quilez, som er førsteamanuensis i AI.4 Ansattside
Hva forsker de på?
Én forskningsgruppe studerer hvilke juridiske og etiske følger AI får.
En annen gruppe jobber med AI og digitalisering i boring, ved Institutt for energi- og petroleumsteknologi.5 Applied AI and Digitalization in Drilling
Her er tre eksempler fra helsefeltet.
1. Tryggere fødsler
I prosjektet NewbornTime lærer forskerne kunstig intelligens å gjenkjenne hva som skjer under fødselen.6 NewbornTime
Ut fra en video skal systemet lage en oversikt over behandlingen den nyfødte får.
Målet er mer nøyaktige og objektive data fra fødsler og gjenoppliving av nyfødte.7 PubMed Central
UiS leder prosjektet. SUS og Laerdal Medical er blant partnerne.
2. Raskere svar ved hjerneslag
Forskere har utviklet et AI-verktøy som støtter leger i å ta raskere avgjørelser når de mistenker hjerneslag.8 ScienceNorway
De bruker CT-bilder av blodtilførselen til hjernen for å finne områder som har fått for lite blod.
«Hvert minutt dør millioner av hjerneceller under et hjerneslag.»
– Luca Tomasetti, dataforsker ved UiS
Saken fortsetter under bildet.
3. Å hjelpe de med Parkinsons
Førsteamanuensis Florenc Demrozi bruker maskinlæring til å finne symptomer på Parkinsons.9 UiS
Med Parkinsons så hender det at føttene ikke vil bevege seg.
Derfor utvikler forskerne algoritmer og sensorer som pasienten kan bære på kroppen.
Teknologien kan forutse når en person vil få problemer med å gå, på grunn av sykdommen.
