Chatboter gjør ofte feil og AI-generte tekster bør kvalitetssikres før de publiseres.
Det er konklusjonen til Språkrådet etter at de testet fire prateroboter.
«Han tok et raskt sukk av koppen.»
– En chatbot i Språkrådets test
Om rapporten 💡
I løpet av våren 2025 testet Språkrådet ChatGPT-4.5, Microsoft Copilot, Le Chat (Mistral Pro) og NorMistral-11b (Universitetet i Oslo).
Seks medarbeidere med lang erfaring fra språkvask og -korrektur analyserte 68 635 ord og markerte feil og problemer.
Kilde: Språket i KI-genererte tekster. Rapport fra Språkrådet om språklig kvalitet i tekster produsert av prateroboter basert på fire språkmodeller, oktober 2025.1 Språkrådet (oppsummering) og rapport (PDF)
Én feil annenhver setning
Språkrådet oppdaget at det var 1,3 til 2,2 feil per 100 ord på bokmål.
På nynorsk var det 2,3 til 3,3 feil per 100 ord.
«En feilprosent på 2,3 tilsvarer om lag én feil for annenhver setning (…)»
– Språkrådet

Resultatene viser at Copilot og NorMistral presterte best på bokmål med 1,3 feil per 100 ord.
ChatGPT hadde 1,5 feil, mens Le Chat kom dårligst ut med 2,2 feil per 100 ord.
Hvilken type feil var det?
Ekspertene analyserte språkfeil, faktafeil, logikk og struktur.
De skilte mellom tekniske feil (bl.a. kommafeil), grammatiske feil (bl.a. syntaks og kongruens) og overordnede problemer som upresise formuleringer eller logiske brister.
Nynorsk og bokmål ble vurdert hver for seg og feilratene ble sammenlignet mellom de ulike chatbotene.
«Alle praterobotene gjør så mange feil at tekstene vil trenge grundig språkvask og korrektur før eventuell publisering.»
– Språkrådet
Eksempler på feil
Le Chat (Mistral)
«Den hvite landskapet.» -> Feil genus
«Han tok et raskt sukk av koppen.» -> Uidiomatisk språk
Hva betyr det at språket er idiomatisk? 💡
ChatGPT:
«Fra et system med relativt fri tilgang og lite regulering, har en økende forståelse for begrensede ressurser og faren for overfiske ført til strengere reguleringer og mer avanserte kvotesystemer.» -> Sviktende tekstbinding
Copilot:
«FN’s mat- og landbruksorganisasjon» -> Tegnsetting («FNs», ikke «FN’s»)
Blir språket vårt anglisert?
Anglisering er når språket vårt får et engelsk preg.
Chatbotene har en tendens til å bruke lånord.
Her er et eksempel som Språkrådet viser til:
«plutselig fanget øyet hans noe» (ChatGPT)
Det kommer fra et uttrykk på engelsk: «caught his eye» (at noe fanget oppmerksomheten).
På norsk høres det bare rart ut at noe «fanget øyet».
«Ein anglisisme er eit ord eller uttrykk som er lånt frå engelsk, eller ein uttrykksmåte som ber preg av engelsk ordval og ordstilling.»
– SNL3 SNL – Anglisisme
Seks råd fra Språkrådet
Språkrådet oppsummerer rapporten slik (teksten nedenfor er direkte sitat):4 Språkrådet
Hvis et offentlig organ vil bruke de praterobotene vi har testet, til å produsere tekst fra grunnen av, må de derfor
- vurdere bruksområdet nøye
- sette av nok ressurser til etterarbeid, inkludert kontroll av språk, fakta og kilder
- sette av ekstra ressurser til kontroll av og etterarbeid med tekster på nynorsk
- ha kompetente tekstarbeidere i staben eller hyre profesjonelle språkkonsulenter
- ha den nødvendige språkkompetansen til å vurdere når det er verdt ressursbruken og risikoen å overlate skrivearbeid til prateroboter
- sørge for at den menneskelige skrivekompetansen (og dermed tekstbehandlings- og tekstvurderingskompetansen) i statsorganet ikke forvitrer på lengre sikt
Mer om metoden


