Av Lars Erik Brekne Johnsen, HR- og HMS-rådgiver i Kristiansand Kommune.
«Hva tenker du på?»
Jeg jobber i HR og HMS. Det betyr referater, innspill, begreper, tall, fakta og av og til juss. Det betyr også møter. Mange møter.
Du må få folk til å forstå hverandre. Du må bygge trygghet. Du må passe på at ledelse, vernetjeneste og ansatte faktisk snakker om det samme.
Så satt jeg en dag med Microsoft Copilot. «Hva tenker du på?», står det over chatten.
Det var kanskje der det begynte.
Plutselig gikk ting fortere. Jeg kunne få hjelp til å rydde i notater, lage utkast, forklare ting enklere og komme i gang med oppgaver jeg hadde skjøvet foran meg altfor lenge.
Det ble hundre Lars Erik-er på jobb.
Men så kom den andre siden ganske fort.
For dette verktøyet finner også på ting. Tall som ikke finnes. Sitater som aldri er sagt. Kilder som ser riktige ut helt til du trykker på lenken. Og da hjelper det lite at teksten ser pen ut.
I HR og HMS holder det ikke at noe høres smart ut. Det må være riktig. Det må tåle at andre leser det. Og noen ganger må det tåle ganske kritiske spørsmål.
Du har allerede møtehjelp i lomma 💡
Visste du at du kan åpne Word på mobilen, trykke på mikrofonen og diktere det viktigste fra et møte, en forelesning eller et kurs?
Det holder ofte å få med de 10–20 minuttene der det faktisk skjer noe viktig. Etterpå kan du bruke KI til å rydde teksten, trekke ut hovedpunkter og lage et kort sammendrag.
Hundre Lars Erik-er på jobb
Min egen reise med KI har egentlig bare så vidt begynt. Men én ting ser jeg allerede ganske tydelig: Dette treffer yrker som lever av tekst først.
Og det holder ikke å være god til å skrive en prompt.
Du må fortsatt kunne lese. Finne kilder. Høre på folk. Diskutere. Være uenig. Jobbe sammen med andre. Skille mellom noe som er nyttig og noe som bare ser nyttig ut. Alt det der er fortsatt menneskelig arbeid. Kanskje er det nettopp det som blir viktigere nå.
For meg var det også litt befriende å oppdage at KI ikke bare var en chatbot. Det var lett å tro det i starten. At dette bare var en litt smart tekstmaskin.
Ganske fort skjønner du hvor mye du kan gjøre:
- arbeidsflyt
- søk
- struktur
- diktering
- agenter
- automatisering
Og mye av det blir misforstått fordi vi snakker om alt som om det er én og samme ting.
KI halverte arbeidsuka
Jeg sa på et tidspunkt i et NRK-intervju at det føltes som å få hundre Lars Erik-er samtidig. Og at jeg hadde effektivisert jobben med femti prosent.1 NRK
Det var kanskje «litt møe» som vi sier på Sørlandet.
Men følelsen var reell. Og er reell, i mitt tilfelle.
For det oppstår noen øyeblikk der du merker at du plutselig kommer raskere fram til noe som faktisk er brukbart. Samtidig var det ikke farten i seg selv som ble viktigst for meg.
Det viktigste var noe annet.
Få raske og enkle svar fra KI 💡
Dette kan du legge inn i chatboten for å få bedre svar:
◆ ELI5 – forklar det enkelt.
◆ TLDR – ta kortversjonen.
◆ TOC eller Blueprint – lag en plan først, så slipper du å rette opp strukturen etterpå.
◆ Skriv kort – Jeg ber ofte om ett avsnitt, én setning eller bare ja/nei først.
Etter hvert kom jeg til et punkt der det føltes som i et spill. Du har spilt det samme brettet mange ganger. Men du kommer deg ikke videre til neste nivå. Sånn begynte det å føles med tekst også.
Det neste steget for meg ble derfor koding.
NM i AI
Jeg hoppet i det. Jeg meldte meg på NM i AI sammen med en gjeng småbarnsfedre, og heldigvis også én som faktisk var ganske god på koding.3 Kode24
Hva er NM i AI? 💡
NM i AI er Norges nasjonale AI-konkurranse som er åpen for alle. Deltakerne løser praktiske AI-oppgaver i team over en intensiv helg med fysiske «hubs» rundt om i landet.
Vi andre var mest glade amatører. Der møtte vi ting som avansert maskinlæring, bildegjenkjenning, predikering og bygging av systemer jeg knapt hadde språket for å beskrive.
Mye av det opplevdes rett og slett som greske bokstaver.
Det ble en krevende helg med mye frustrasjon. Men en veldig morsom helg. At vi var flere som prøvde å forstå noe sammen. At vi bygde, feilet, diskuterte og lærte i fellesskap.
Det betyr mye mer for meg enn forestillingen om det ensomme guttevalpen foran en skjerm, den neste Steve Jobs eller Bill Gates.
Konkurransen var like mye en arena for å lære, prøve seg på ting man ikke kan fra før, og møte andre som er like nysgjerrige.
Jeg er ikke så interessert i å sitte alene og lage et avansert luftslott som ingen trenger, ingen leser eller som er gammelt om to uker.
Jeg blir mer motivert av ting som faktisk kan brukes. På jobb. I samarbeid. I en kommune. Av folk som ikke har tid til å lese seg opp på alt.
Effektivisering med KI
Jeg har vært veldig opptatt av effektivisering. Det er kanskje også der mange begynner, og det skjønner jeg godt. Men etter en stund merker du at det ikke er nok.
For den virkelige gevinsten dukker opp et annet sted. Den dukker opp når teksten blir klarere, når du kommer bedre forberedt inn i et møte, når du kan teste flere vinkler før du låser deg.
Context engineering 💡
Prompt engineering er instruksen du skriver til chatboten.
Context engineering er alt du har rigget på forhånd: maler, tidligere tekster, faste instrukser og et system for å finne fram det du trenger.
Det er der jeg kjenner at dette faktisk har verdi. Ikke teknologisk rus. Bare litt bedre arbeidsprosesser, litt mer presisjon, og litt mer fellesskap.
… Hvis vi velger å bygge noe sammen i stedet for å gjøre dette til en styrkekonkurranse alene foran datamaskinen, i mørket.
